Det svir litt i hjertet å innrømme det, men det er sant

Hvorfor må du bry deg om hva alle andre mener om deg? Vær deg selv og ikke tenk! Lev!

SGJ_0516

Jeg går i fjerde klasse på barneskolen og ser på meg selv i speilet. Jeg står å tenker og tenker. Ser på meg selv som en uheldig liten dritt unge. I fjerde klasse, hvor alt egentlig skal være så enkelt. Ingen bekymringer, bare lek og morro. Da satt jeg for meg selv og tenkte at jeg var uheldig som hadde blitt den personen jeg er i dag. Fordi jeg var homofil. Jeg var ulik alle andre gutter på min alder. Jeg så for meg mange tiår fram i tid hvor jeg ikke skulle tørre å komme ut av skapet fordi det var for skummelt. Slik jeg husker det fjerde klasse, det var det der alt startet.

Det var da jeg begynte bevisst å måle meg selv mot alle andre. Tenke at jeg ikke var god nok hvis jeg ikke holdt opp til prestasjon både i popularitet og utseende. Som en ursen liten fjerdeklassing, kan jeg huske at det begynte. Hvordan tenker dagens unge lovende fjerdeklassinger egentlig? Er det allerede da barna begynner bevisst å måle seg opp mot andre?

SGJ_0504

Mine minner fra min barndom går sakte men sikkert bort. Ikke fordi jeg begynner å ta på åra, men fordi jeg tror det er noe i den tiden som jeg bare vil glemme. Alle tanker og minner som ikke er noe sunt for meg i det hele tatt. Nettopp den tankegangen om at jeg skal måle meg med alle andre og tenke så mye over hva andre synes om meg. Jeg tror at det ligger litt i det å være menneske at man automatisk tenker litt igjennom hva andre tenker om deg, men jeg tror også at de yngre generasjonene har et enda større fokus på det. Som ungdom har i alle fall jeg hatt det i store perioder av livet mitt. Selv om at jeg ofte tenker at jeg driter i hva alle andre tenker om meg, har det alltid vært en tanke bak som bryr seg om det. Det skjærer litt i hjertet mitt å innrømme det, fordi jeg alltid har prøvd så hardt å ikke tenke så mye på det.

Jeg hater så jævlig den sperringen som jeg og mange andre unge møter når man vil være seg selv, men ikke TØR fordi man er redd. Redd for å være ulike fra mengden og redd for å bli snakket om.

SGJ_0508

Men vet dere hva? FUCK DET! Er det noe jeg skal begynne med framover er det og kun tenke på meg selv i slike situasjoner. Det er ikke andre som skal styre hvordan jeg skal være som person. Den tankegangen skal glemmes og aldri komme fram igjen. Det kommer tvilsomt til å bli enkelt, men jeg skal klare det. Utfordrende kommer det garantert til å bli. Men jeg vet at jeg har støtte med meg på veien, så jeg gleder meg.

Over ut fra meg.

Hver eneste gang jeg hører deg si det, krenker du meg.

Hver eneste gang jeg hører deg si det, krenker du meg.

Av ren tilfeldighet har jeg i den siste tiden hørt utrolig mange folk(rettere sagt gutter) ute på byen bruke ordet ¨gay¨, ¨homo¨ som et negativt ladet ord. For mange vil dette kanskje ikke være en stor krenkelse, men for meg irritere det meg grenseløst. Mange vil nok sikkert ikke tenke over det en gang, men det gjør jeg. Det irriterer meg fordi dem ikke forstår at det går inn på andre med hvilken ordvalg de bruker. Det irriterer meg grenseløst fordi de snakker om meg som person som om det skulle være noe stygt.

Mange vil nok si at dette er en liten bagatell, men ikke for meg. Jeg kunne ønske det var så enkelt å ikke tenke på det hver gang jeg hører det, men slik er det ikke. Det er noe som ligger langt bak i fortiden det med å høre slike skjellsord og det er ikke enkelt å glemme det.

Processed with VSCOcam with c1 preset
Processed with VSCOcam with c1 preset

Det gangene jeg har hørt det har jeg sagt i fra. Jeg har sagt i fra at dette ikke er greit, at hvis de skal åpne kjeften sin får de finne seg noen andre å undertrykke og at jeg ikke aksepterer måten de snakker ned homofile. Det er ikke greit og det kommer heller aldri til å være greit. Som svar da har jeg fått at det er jo ingen som bryr seg, det er jo bare for morroskyld og at det ikke betyr noe uansett. Men jeg bryr meg og jeg blir krenket av det.

Bylarm-tid og Oslove

Dagene har gått i ett i det siste og jeg har endelig kommet meg til Oslo. Utrolig nok har jeg nå fått tid til å sette meg ned å gjøre alt av jobb som jeg ikke har rukket i den siste tiden. Utrolig deilig! Nå begynner brikkene å falle på plass igjen og jeg har det utrolig bra. Enda bedre blir det når det er Bylarm-tid og masse gode konserter står for tur! Igår ble det blant annet konsert med Magnus Bechamnn, Liss, Bob hund, Pil & Bue, Agy, Faenskap m.fler! Utrolig bra og jeg gleder meg til en ny dag på Bylarm!

DSC_0080DSC_0084

 

Regelverk i praksis, samling i Tromsø

Nå sitter jeg på flyplassen i Vadsø på vei til Tromsø. Jeg skal holde foredrag for en samling som fylkesmenn i Nord-Norge arrangerer som skal handle om ´´Regelverk i praksis´´. Dette må være noe av det mest spennende jeg har fått oppdrag på til nå! Det å få snakke om mobbing, psykisk helse i skolen og ungdom for så mange viktige posisjoner i Nord-Norge tar jeg som en ære. Utrolig nok er jeg ikke så nervøs, men nervene kommer nok etterhvert når det nærmer seg. Foredraget mitt er ferdig og jeg gleder meg ENORMT til å snakke for den fine gjengen i morgen. Gøy!

DSC_0051

Ellers vil jeg takke for alle gode tilbakemeldinger på forrige videoblogg. Det betyr mye at mange tar seg tiden til å lese og se hva jeg mener om forskjellige temaer som jeg brenner for. Jeg kunne gjerne ønske at det var enda flere som så videoen, men de fleste som hadde sett den, ga god tilbakemelding til meg. Og det betyr mye for meg!

DSC_0052

Idag har jeg også fått nytt kamera i posten. Og det betyr flere fine bilder igjen! Har savnet å ha et skikkelig kamera å ta bilder med. Så dette blir bra.

 

 

Prosjekt Sigurd

I mange år har jeg slitt med dårlig selvbilde og dårlig forhold til kropp. Nå begynner det å bli en god tid siden jeg erklærte meg selg som ¨frisk¨ fra både spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde. Selv om at det dårlige forholdet til kroppen min har kommet og gått, er jeg fremdeles ganske flink til å ikke legge så mye fokus på det. Flinkere skal jeg også bli! På de siste årene har jeg nå gått opp mye i vekt og kommet i en normal kroppsform. Men det er fremdeles noe som henger igjen, og det er jakten på drømmekroppen.

Ja, jeg har kommet meg i mye bedre form nå enn jeg noen gang har vært i hele mitt liv. Jeg har fått mer muskler og blitt sterkere. Men jeg vil bygge litt mer på meg selv. Så nå skal jeg starte et prosjekt for meg selv hvor jeg skal fokusere på å komme i bedre form.

Jeg begynner allerede i morgen med den første styrkeøkten. Jeg skal lage programmer for hver uke og følge en fremgang som kommer til å vise resultater. Jeg kan si så mye at jeg gleder meg masse og har stor motivasjon til å jobbe med formen! Nå gjelder det bare å ikke gi opp.

12369037_10153146487337443_5056595239188275233_n

´´Reindsyrbiff og pannekaker. Ikke samtidig altså!!´´

Her kommer litt funfacts om meg. Om det er interresant eller ikke vet jeg ikke. Men følte bare for å skrive noen svar på tilfeldige spørsmål.

1. Hva har du på deg?
Joggebukse og stor t-skjorte.

2. Har du noen gang vært forelsket?
Ja. Dessverre har jeg vært for feig i mange år til å gjøre noe med det, men følelsene ligger der fremdeles.

3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd?
Nei, det har jeg ikke. Brudd har jeg hatt, men kan ikke si at det var noe særlig fryktelig av seg. Ikke fra min side i alle fall.

4. Hvor høy er du?
184 cm, sist jeg målte meg. Tror jeg har vokst noe siden da.

5. Hva var det siste du spiste?
Hjemmebakte boller som mamma har bakt.

6. Hva var det siste du drakk?
Appelsinjuice. Funfact om meg er at jeg drikker enormt mye appelsinjuice. Det er det første jeg gjør når jeg våkner om morgenen. Frokost blir aldri det samme uten et stort glass med appelsinjuice.

7. Er det noen du savner?
Ja. Både folk som jeg ikke vil savne men gjør det fremdeles og folk som jeg savner pga at jeg får lite tid med de.

8. Svart eller hvit?
Svart.

9. Favoritt tv-show?
Friends. Alltid.

10. Favoritt band?
Akkurat nå ligger Pentatonix, Cazadores, Lucky Chops og Movits høyt oppe på rangeringen. Vanskelig å bare velge en.

11. Har du piercing?
Nei, men har hatt.

12. Hva er din favorittsang?
Akkurat nå er det Hello – Adele(men Lucky Chops sin versjon) som spilles mest.

13. Hvor gammel er du?
20 år.

14. Stjernetegn?
Skorpion

15. Hva ser du etter i en livspartner?
En gutt som har selvtillit, humør, mot og omsorg. Det jeg ser mest etter, er en gutt som jeg kan kaste ut i et rom, stappfullt med ukjente mennesker og ikke føle noe ansvar for å ´´dra´´ han med inn i samtaler. DET er viktig for meg.

16. Favoritt quote?
´´We are not given a good life or a bad life. We are given life. And it´s up to you to make it good or bad.´´Klisje, jeg vet.

17. Favoritt skuespiller?
Anette Hoff

18. Favorittfarge?
Rød. Og kanskje litt svart.

19. Høy eller lav musikk?
Høy

20. Hvor drar du når du er trist?
Til fjæra, hvor jeg kan være alene og se ut over.

916333_207592926253794_1751089680_n

21. Hvor lang tid bruker du i dusjen?
5 minutt

22. Hvor lang tid bruker du på å gjøre deg klar om morgenen?
10 minutt

23. Hva gjør deg sint?
Folk som ikke har respekt overfor andre. Kjønnsroller. Mobbing. 

24. Turn on?
Selvtillit og mot. Men ikke for mye. 

25. Turn off?
Drama, useriøsitet, urenslighet og når man ikke har respekt

26. Hva er det siste som fikk deg til å gråte?
For å være ærlig så husker jeg ikke når jeg gråt sist. Enten så var det når jeg slo tåa i dørkarmen eller så en trist film på tv.

27. Når sa du at du var glad i noen sist?
Det sier jeg hver dag. Som oftest til familie eller venner. Så idag.

28. Hvilken bok var den siste du leste?
Tjaa, aner ikke. Det sier vel litt om leseinteressen min når det gjelder bøker.

29. Hvilken bok leser du nå?
Ref. til sist svar. INGEN

30. Hvilken tv-serie så du sist?
The exes. Fin serie og ha i bakgrunnen på sene kvelder.

31. Hvem snakket du med sist?
Sjefen min.

32. Favorittmat?
Reinsdyrbiff og pannekaker. Ikke samtidig altså!

33. Hvilke destinasjoner ønsker du å dra til?
Berlin og Litauen

34. Hvor var du sist på reise?
1 uke siden

35. Har du et crush?
Føler det er småflaut og si det. Men ja, det har jeg.

36. Når kysset du noen sist?
Under en uke siden.

37. Når ble du sist fornærmet?
Jeg er ikke en person som tenker så lenge på slike ting. Og hvis jeg gjør det er det bare i korte stunder i en lengre periode. Men sist jeg husker, var i romjula med en diskusjon blant meg og noen kolleger.

38. Hva er favoritt godteriet ditt?
Agurk. Neida!! Tror ikke jeg har noen favoritter. Liker mye forskjellig

39. Spiller du instrumenter?
Spiller trombone og saksofon

40. Hva er favoritt smykket ditt?
Jeg eier ikke et eneste smykke

41. Hvilken sport gjorde du sist?
Ski, langrenn

42. Når var du med noen sist?
For noen timer siden

43. Har du en frykt?
Ja. Jeg har alltid en frykt om ikke være tilfreds med meg selv.

 

 

Lurer du på mer? Det er bra å spørre, jeg svarer 🙂

Du er faen aldri god nok.

Min generasjon folkens, den kan man si mye om, både på godt og vondt vil jeg si. Vi presterer bedre på skolen og viser større interesse for samfunnsproblemer. Men samtidig er det flere som også faller inn i det dype hullet, et prestasjonssamfunn, og havner i depresjon. Det blir et press som gjør det stressa, mange får en angst for å møte andre som seg selv og det ender med et svært anstrengt forhold til sin egen kropp.

Har du følt på følelsen av å være et offer for det sosiale presset som mange unge møter? At du føler at du aldri er god nok, at det alltid er noe som mangler med deg eller din personlighet? Det har jeg og mange andre unge følt på.

Den nye serien ´´Sykt perfekt´´på tv2 satte en liten klump i halsen på meg. Det å se at andre har gått igjennom mye av det jeg har gått å tenkt over i mange år allerede. Og sikkert kommer til å tenke på i mange år fremover.
Jeg har hatt tunge spiseforsyrrelser, jeg har vært depperesiv, jeg har vært langt nede i kjelleren. Selv om at jeg har kommet meg langt bort fra disse tankene nå, kommer de garantert til å dukke opp senere i de kommende årene. Det gjelder bare å være tøff nok til å tenke at du er god nok. Vanskelig, tenker du? Nettopp det setter denne serien fokus på.

At sjansene for unge kommer faller i fella med sosialt press er høyere nå enn tidligere er skremmende. Men samtidig kan man se hvorfor det har blitt sånn. Vi lever i en liten boble med sosiale medier, et press om å vise alle andre at vi er flinke i noe. Vise at ¨her er jeg¨. Og hvis vi ikke får en bekreftelse av at nå er du god, blir vi dratt ned i den dype kjelleren som er vanskelig å komme opp av. Mange har nok kjent på akkurat denne følelsen, inkludert meg. Jeg synes det er skremmende at en stor del av samfunnet har blitt sånn. Og ikke vet jeg om det er noe stopp i det. Men vi kan prøve i alle fall.

sdimage1

Jeg mener at det er bra at noen tør og vil snakke og gjøre problemet mer åpent for fler. Gjennom de siste årene har det blitt et problem og det skulle bare mangle at vi setter inn store styrker for å endre på dette. Vi blir ikke bedre i å kunne

Kroppspress for gutter OG jenter. Holdninger tilbake til fortida

En skole i Trondheim skiller gutter og jenter i svømmeundervisningen, Les hele saken her.

Bare så noe er helt klinkende klart hva jeg mener i denne saken:

1. Kroppspresset blir ikke borte av å dele etter kjønn i svømmeundervisningen
2. Man må ta hensyn til kroppspress for både gutter og jenter, ikke bare et av kjønnene

Når en skole i Trondheim tar opp saken om at de velger å dele opp etter kjønn i svømmeundervisningen, fordi noen jenter ikke liker å vise kroppen sin for guttene, dukker det opp et par tankebobler hos meg. Det er forsåvidt bra at skolen velger å ta kroppspresset seriøst, men hvordan de gjør det er en annen sak. Å dele opp etter kjønn i en slik undervisning, mener jeg er en helt annen retning å gå. Litt kan det nok hjelpe, men ikke mye.

For å bli kvitt kroppspresset kan vi heller se på dusje situasjonen på skolene, mobilbruk i skolen og hvordan holdningene blant elevene er. Jentene presiserer jo selv i artikkelen at det ikke er guttenes skyld, men det sosiale presset som er grunnen til at de ikke vil vise kroppen sin til noen andre. Hvorfor ikke se på en løsning med mobilfri tid i skolen? Se på å sette separate vegger i dusjene så det blir mer privat for elevene? Skoleuniform, kanskje? Sette mer tid inn i undervisningen om kroppspress, sunne holdninger og diverse? DET tror jeg kunne gitt en helt annen virkning på presset som er for elevene.

At kroppspress gjelder mange unge idag er vel ingen hemmelighet. Jeg tror at skolene må gi en stor innsats for at dette presset ikke blir verre opp etter årene. Jeg vet selv hvordan det er. Jeg har opplevd dette presset som disse jentene snakker om gjennom hele grunnskolen. Det er ikke enkelt og det tar lett på den psykiske helsa di. Men er det en sak jeg er sikker på, er at det hjelper flere enkeltelever enn store elevgrupper med å skille på kjønn i svømmeundervisningen. Og om dette faktisk er lovlig er jeg også usikker på.

916993_570971706387683_2074671031_n

Noe som igjen provoserer meg er at dette generaliseres(nok en gang) mot jenter. Faktum er at det er ikke bare jenter som sliter med kroppspress. Det er like utbredt blant gutter som det er hos jenter, forskjellen er at flere jenter snakker ut om det enn det guttene gjør. Tabuet hos guttene er større og få vil nok snakke åpent om det, enn så lenge. Selv om at dette kan hjelpe litt med kroppspresset, mener jeg at dette er holdninger tilbake til fortida. Hver eneste gang jeg hører om arrangementer eller hva en det skal være, at det deles opp etter kjønnsbasis blir jeg provosert. Dette hører ikke hjemmet i 2016! Folk må forstå at det handler ikke alltid om du har en pikk eller fitte mellom bena, men hva som er i hodet!

Igjen, jeg kan umulig se at denne løsningen er en god langsiktig løsning. Enten så er jeg i min egen verden, men hvis ikke, da kan vi heller se på andre løsninger.