Jeg vil være meg selv

Hva skal du gjøre når du er i fase i livet ditt hvor du føler at du ikke eier din egen identitet? Hvis det er greit å spørre om?

Jeg burde ikke klage for mye i offentligheten. Jeg vet at jeg får angst av å dele for mye. Fremdeles så gjør jeg det fordi jeg får en følelse i kroppen som gjør at jeg føler at jeg gjør en forskjell. Jeg tror jeg gir et inntrykk av at jeg egentlig ikke har så mange hemmeligheter når jeg møter nye mennesker, er åpen og sikker på meg selv. Viser at jeg er glad og setter et tilsynelatende bredt smil rundt munnen som bevis. Er det alltid ekte? Nei.

Jeg er en gutt på 23 år som har møtt på mange harde vegger opp gjennom årene. Som på mange måter har lært meg til å bygge en enda større vegg for meg selv når jeg skal snakke om følelsene mine. Det blir til at jeg verken er ærlig med meg selv eller med noen andre. Det sliter på samvittigheten min, søvnen og hverdagen når jeg hele tiden prøver å bevise at jeg er noe ikke er. Når det som egentlig er sant blir bygget ned av en helt annen virkelighet som jeg ikke klarer å sette ord på.

Hverdagen går sine vante ganger. Jeg får gjort mye i hverdagen i perioder, helt til jeg ikke skjønner at noe er galt og jeg mister all energi. Er jeg da ærlig med meg selv om hva jeg egentlig føler? Nei. Veggen som ligger over meg bygger ned alt som jeg egentlig vil si til mine nærmeste og jeg blir et helt annet menneske enn hva jeg ønsker. Ingenting er vel bedre til å snakke om det du sliter med? Det du føler og trenger hjelp til?

Følelsene mine forblir alltid i hodet, men hvordan få de ut har jeg aldri vært noe ekspert på. Ingen vet hva jeg går igjennom og jeg føler ikke jeg kan være ærlig med noen om det. Jeg vil så gjerne dele, uten at det tar for lang tid, at folk skal bekymre seg, spørre og grave. Men alltid blir det feil og jeg ender opp med å ikke si noen ting i det hele tatt og følelsene blir begravd under veggen av følelser.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *