Til deg som var alene på 17.mai

Dette året brukte jeg store deler av 17-mai dagen på jobb. Det var forsåvitdt helt greit. Jeg fikk dobbel lønn, samtidig som jeg fikk med meg alt som jeg ønsket å få med meg av sosiale sammenhenger. Opp gjennom årene har stort sett 17. mai handlet om å marsjere i toget med korpset eller familiære sammenhenger. Ettersom årene går, jeg blir eldre, får erfare 17. mai fra andre byer, blir jeg mindre imponert over hva som skjer rundt meg. Kanskje jeg er ut av den mest tradisjonelle typen innenfor slike dager.

La det først sies; Jeg elsker 17. mai. Jeg elsker min måte å feire 17.mai på og hvordan jeg har gjort det de siste årene. Kanskje hadde jeg elsket det ENDA mer idag om jeg også hadde spilt aktivt i korps igjen. Uansett, så føler jeg fokuset på forventinger til hvordan du skal ha det, hva du skal gjøre og hvor kule events du skal på blir større. Som gjerne ender opp med bytur på kvelden i full finklær og stas. For mange er dette den eneste 17.mai feiringen de kjenner til. Forventninger er noe av det værste å ha rundt seg på en slik dag. Det overrasker meg også sykt hvor mye rølp det er i bymiljøet i Tromsø på selve dagen. Folk er jo drita full midt overalt.

Hvor er de som er alene på 17.mai? Jo, hjemme?
Etter en slik dag skjer det bare automatisk at jeg ”summer” meg litt når jeg kommer hjem/dagen etter hvor mye jeg setter pris på at jeg har venner som jeg kan være med på en slik dag. At jeg får invitasjoner til frokost og at jeg ikke føler meg alene når alle andre gosser seg med fylla. Jeg vet ikke om jeg kunne ha klart en slik dag på psyken min.? Har på følelsen av at jeg hadde blitt totalt utmattet av å føle meg ensom når du faktisk får proppet på deg alt det som skjer for de som ikke er alene, sånn overalt.

Slike dager som 17-mai er ikke den enkleste dagen å være alene på. Ensomheten står igjen i ganske mange av oss, men vi ser de ikke. Vi hører de ikke og vi tenker ikke på de.

Neste år håper jeg å kunne vært fall inkludere noen flere i min feiring og samtidig gjenoppstå som korpsmusiker.

Hvertfall vil jeg ønske alle en vel overstått nasjonal dag, håper alle hadde en fin dag, alene eller ikke. Til de som var alene: Du er verdens tøffeste!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *