Når er det angst?

*Jeg begynte å skrive dette innlegget, men ga litt opp fordi det er så vanskelig å kunne definere noe sånn fra flere perspektiver. Så fortsettelse følger*

__________________________________________________________________________

Ordet angst er for lenge siden blitt et kjent ord i mange forskjellige sammenhenger, blant annet med bloggere og influenser. Andre medier skriver både stort og smått om det å ha angst og hvordan ettervirkningene kan være. Det å snakke og være åpen om angst er bra, det er bra at fokus mot psykisk helse blir større og at flere får et forhold til det. Hvem som helst kan slite med angst uten at du tenker over det. Kanskje allerede din nærmeste venn sliter med angst uten å vite det. Angst er ikke noe du alltid kan se direkte på noen om de sliter med det eller ikke.

Ordet angst kan fort bli til en veldig lett løsning for mange til å sette unnskyldninger på seg selv bare fordi dem ikke vil gjøre noe. Om du virkelig sliter eller har slitt med angst mener jeg det er noen forhåndsregler må tas.

Jeg sier det igjen, at angst og psykisk helse snakkes om er bra. Men noen ting må tas med en knipe salt.

Det å føle seg dårlig betyr ikke at du har angst. Angst er ikke å være direkte redd mennesker. Angst er så mye mer som kan være vanskelig å sette ord på, som dessverre media og andre influenser ikke snakker godt nok om.

Artist og låtskriver, Ruben, sier det så godt med sangen Walls:

”Walls er en låt jeg begynte å skrive og produsere rundt Mars, tidligere i år. Teksten tar for seg det å holde tanker og følelser for seg selv, ved å bygge en ”mur” rundt seg, slik at andre ikke skal gjennomskue hva du går gjennom. Jeg forklarer i sangen hvordan det man ser fra utsiden kan misforståes som at man har det bra, og kan trenge noen som er villig til å forstå seg på det. Låten forteller hvordan mitt tilfelle var.”

DET er angst og han beskriver det så godt. Folk som Ruben trenger vi flere av, med hvordan man snakker åpent om et så sårt tema.

Jeg opplever foreksempel angst på mange steder som jeg tror folk ikke har peiling på at jeg sitter i en vanskelig situasjon. På bussen, når jeg ser meg i speilet, i garderoben på treningssenteret, kino, fest, oppmerksomhet mot meg. Både situasjoner som er alene og med flere. Jeg tror jo lenger du lever med og lære å kjenne reaksjonene dine, jo bedre blir det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *