Når alle vet din innerste hemmelighet

Jeg gjør oppmerksom på at dette er mine tanker og meninger om dette temaet!

Hvordan det er å komme ut av skapet er en vanskelig følelse å sette ord på. Det er stolthet, redsel, magi og en uendelig frihetsfølelse som ruser seg gjennom kroppen på en og samme tid. En følelse som du gjerne ikke får så mange gang i løpet av livet.

Jeg husker den følelsen som om det var i går. Hvert eneste sekund. Jeg kom ut av skapet til mamma først og 6 måneder etter på til resten av omverden. Det var vanskelig nok å si det til mamma og jeg husker hvor lett kroppen føltes etter at jeg hadde sagt det til henne. Hvor lett kom kroppen min til å være når jeg turte å si det til alle andre?

SGJ_2197

I en lengre periode etter at jeg kom ut av skapet, fikk jeg høre ofte at ´´men vi viste jo det fra før av ´´ og ´´det har vel aldri vært noe hemmelighet´´. Flere hadde antatt at jeg var homofil uten å vite sannheten hva jeg følte. Det var både lærere, andre voksne og venner som sa dette etter at de fikk vite at jeg hadde kommet ut. Jeg kan likevel skjønne tankegangen til de som sa dette til meg. Jeg var tross alt et ´´annerledes´´ barn, hang med jentene og hadde de stereotypiske trekkene som gjorde at folk tenkte jeg kom til å komme ut av skapet. Men det er fremdeles ikke riktig at andre skal anta hvem jeg er, uten at jeg fikk tid til å fortelle det selv. Tror mange i likhet med meg har møtt på slike tilbakemeldinger etter de har kommet ut av skapet.

Jeg har tenkt lenge på denne antagelsen som så mange gjør. Legger ikke skjul på at jeg gjør det selv også noen ganger og jeg liker det ikke. Det er fremdeles ikke greit å bare anta hvem andre er uten at man vet noe om den andre personen. Det er en privat sak og en prosess som unge flest ikke er komfortabel med å diskutere før de er helt sikker på det.

Når andre sier ´´at dette har vi alltid visst´´, hvorfor gjør ikke da flere det enklere å komme ut av skapet? Snakke åpent om mangfold rundt kjøkkenbordet og vise at dere har aksept. Flere tenker sikkert at de gjør det bra fra før av, men jeg tror ikke folk er tydelig nok. Spesielt i barnehagen og skolen, jo tidligere, jo bedre! Jeg tror mye kan forbedre aksepten ved at det er tydelige verdier som blir fremstilt for barna som allerede er i en vanskelig tid med å finne ut hvem de vil være.

Slike antagelser vet jeg finnes overalt. Vi kommer dessverre ikke unna, uansett hvor mye vi ønsker det. Jeg ble møtt med slike antagelser allerede som et lite barn og det fulgte meg til jeg kom ut av skapet. Jeg håper i fremtiden at den kommende generasjonen ikke trenger å møte like mange antagelser som det jeg gjorde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *