Alt kom samtidig. Med takknemligheta.

Æ har nettopp fått et sjokk. Eller, kanskje en reaksjon e bedre å si.

Satt mæ nyskjerrig ned i sofaen hjemme og skulle se premieren av NRK sin nye serie: Ut av skapet. Tusenvis av tanker strømma gjennom hodet mitt og æ tenkte mye tilbake til åran da æ skjønte at æ va homofil. Da æ ble sett på som rar fordi æ va med jentan, va mer femi og ikke som de andre guttan. Så klart kom bare de minnan æ følte mæ dårligst frem.

Og i siste del av episoden sprakk æ. En lite venta reaksjon egentlig. Æ sprakk i tårer fordi æ fikk alle episodan som deltakeran i serien kommer til å gå gjennom, rett tilbake i hodet. Tenkte på da æ sa det til mamma. Tenkte på Henrik som va en av de første æ sa det til. Tenkte på det bestefar Johan sa til mæ etter æ va kommet ut: Jeg er glad i deg uansett. Det va fælt og godt samtidig. Savn, sinne og glede.

Alt bare kom i samme reaksjon. Og takknemligheta kom også. Takknemligheta over den gleden æ har fått av å tørre å være den æ faktisk vil være. Nåkka som ikke kommer av sæ sjøl hvis man ikke har gode folk rundt sæ. Om æ e homo, hetero, transe, biseksuell, gutt eller jente, så skal ikke det ha noe å si. Og om det e noen som har et problem med det, kan dem henvises en viss plass. Det e ikke nåt som skal stå i hinder for å være sæ sjøl.

Takk

PS! Anbefales på det sterkeste å følge med på serien!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *