Det svir litt i hjertet å innrømme det, men det er sant

Hvorfor må du bry deg om hva alle andre mener om deg? Vær deg selv og ikke tenk! Lev!

SGJ_0516

Jeg går i fjerde klasse på barneskolen og ser på meg selv i speilet. Jeg står å tenker og tenker. Ser på meg selv som en uheldig liten dritt unge. I fjerde klasse, hvor alt egentlig skal være så enkelt. Ingen bekymringer, bare lek og morro. Da satt jeg for meg selv og tenkte at jeg var uheldig som hadde blitt den personen jeg er i dag. Fordi jeg var homofil. Jeg var ulik alle andre gutter på min alder. Jeg så for meg mange tiår fram i tid hvor jeg ikke skulle tørre å komme ut av skapet fordi det var for skummelt. Slik jeg husker det fjerde klasse, det var det der alt startet.

Det var da jeg begynte bevisst å måle meg selv mot alle andre. Tenke at jeg ikke var god nok hvis jeg ikke holdt opp til prestasjon både i popularitet og utseende. Som en ursen liten fjerdeklassing, kan jeg huske at det begynte. Hvordan tenker dagens unge lovende fjerdeklassinger egentlig? Er det allerede da barna begynner bevisst å måle seg opp mot andre?

SGJ_0504

Mine minner fra min barndom går sakte men sikkert bort. Ikke fordi jeg begynner å ta på åra, men fordi jeg tror det er noe i den tiden som jeg bare vil glemme. Alle tanker og minner som ikke er noe sunt for meg i det hele tatt. Nettopp den tankegangen om at jeg skal måle meg med alle andre og tenke så mye over hva andre synes om meg. Jeg tror at det ligger litt i det å være menneske at man automatisk tenker litt igjennom hva andre tenker om deg, men jeg tror også at de yngre generasjonene har et enda større fokus på det. Som ungdom har i alle fall jeg hatt det i store perioder av livet mitt. Selv om at jeg ofte tenker at jeg driter i hva alle andre tenker om meg, har det alltid vært en tanke bak som bryr seg om det. Det skjærer litt i hjertet mitt å innrømme det, fordi jeg alltid har prøvd så hardt å ikke tenke så mye på det.

Jeg hater så jævlig den sperringen som jeg og mange andre unge møter når man vil være seg selv, men ikke TØR fordi man er redd. Redd for å være ulike fra mengden og redd for å bli snakket om.

SGJ_0508

Men vet dere hva? FUCK DET! Er det noe jeg skal begynne med framover er det og kun tenke på meg selv i slike situasjoner. Det er ikke andre som skal styre hvordan jeg skal være som person. Den tankegangen skal glemmes og aldri komme fram igjen. Det kommer tvilsomt til å bli enkelt, men jeg skal klare det. Utfordrende kommer det garantert til å bli. Men jeg vet at jeg har støtte med meg på veien, så jeg gleder meg.

Over ut fra meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *