Bytt ut skiltet

I dagens samfunn er det mer åpenhet om kropp og kjønn, sammenlignet med bare noen år tilbake. Det skal vi ikke ta for gitt. Vi har flere sterke forbilder, enkel og tilgjengelig informasjon, rådgivende organisasjoner og respekterte stemmer som bidrar til mer åpenhet om spørsmål som kan være vanskelig for mange. Det trenger ikke alltid å være de store grepene som hjelper, bare en liten endring kan hjelpe i massevis.

Jeg er tydelig på at jeg vil ha kjønnsnøytrale toaletter. Tydelig på at vi ikke trenger flere situasjoner hvor du må definere deg som mann eller kvinne. Å innføre kjønnsnøytrale toaletter er en enkel sak som kan gjøre en hverdagslig situasjon enklere for mange. Samtidig som det viser et aktivt standpunkt for et åpnere samfunn. Universitetet i Oslo har innført det, samme har Universitetet i Bergen. Kommer Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske universitet etter?

Tidligere i vår var jeg på et konferansesenter som hadde kjønnsnøytrale toaletter. På hver av sidene var det toalett med egen dør, alle gikk inn uansett kjønn, på samme toalett. I midten hvor det var benker for håndvask som også var et fellesområde. Jeg klarte ikke å se noen tegn til at folk ikke syntes dette var grei løsning når jeg gikk ut. Jeg er sikker på at folk flest ikke syntes det var eller er noe problem.

Enkleste måte er så klart å bytte ut skiltene med et som sier kun toalett/unisex og ikke de faste kjønns-figurene. Noen rom må kanskje bygges om, men fremdeles ikke store endringene. Altså ikke noe kommunene, staten eller hvem som eier bygget ikke har råd til å gjøre. Skift ut skiltet, så er vi i gang! Og det har vist seg at det ikke bare er dem som definerer seg som født i feil kropp, som ønsker kjønnsnøytrale toaletter – men mange flere. Det er derfor et reelt behov.

Å gå gjennom en kjønnsskifte-prosess, usikkerhet til sin kjønnsidentitet eller seksualitet i dag er fremdeles vanskelig. Jeg sier ikke at et kjønnsnøytralt toalett hadde løst alt, tvert i mot, men det hjelper litt på en hverdagslig bevisstgjøring av et åpnere samfunn.

36159954_173233343539854_2727084060051505152_n

Pakke ned ullgenseren? Nei.

For første gang på noen år har jeg det veldig lite planlagt for det kommende halvåret, men samtidig mye som jeg vil gjøre. Mye av tiden min de siste ukene har gått til kun å irritere meg over at jeg ikke klarer å planlegge, men samtidig har så mye jeg vil rekke. Jeg er på en måte ved et vendepunkt hvor jeg må bestemme meg hva jeg skal ´´binde´´meg til de neste årene. Jobbe fulltid med prosjekter på si? Studere noe? Det er vanskelig å bestemme seg og det er vanskelig å ikke irritere seg over det. Innerst inne vet jeg jo at jeg finner ut av det og at jeg blir fornøyd. Men når du er like utålmodig som meg kan det fort bli vanskelig.

IMG_4667
Med litt for mye energi for tiden ble det tid til litt rolig utetrening idag. Jeg kunne ønske at været blir mer enn 10 varmegrader den neste tiden, så vi slipper å kle oss i ull når treningen skal være ute. Økta var dagens andre, kun fordi jeg trengte å få blåst ut litt frustrasjon, ble det gåtur/joggetur med enkel styrke ved tufteparken på Charlottenlund.

IMG_4670

Denne uka reiser jeg sørover til Molde for å jobbe ved Scandic Seilet denne sommeren. Gleder meg enormt til å komme tilbake til hotellet, fine Molde og nye erfaringer ved et nytt hotell.

 

Vi e fra Finnmark, vi gir oss aldri!

Jeg tror ikke vi noen gang klarer å få en god nok løsning. Vi blir mer og mer sinna, det blir mindre tydelig hva som er meningen med hele reformen, folk kjefter hverandre ut, ingen blir enig. Og hva er vitsen? Hva står vi igjen med?

Jeg har 5 punkter som har gått igjen i hodet mitt helt siden regjeringa første gang i 2017 overkjørte Finnmark.

1. Identiteten din som »Finnmarking» blir ikke borte, om vi slår oss sammen med Troms.
Jo, det vil jeg si i aller høyeste grad. Å si at vi alltid kommer til å være/kalle oss Finnmarkinger blir for enkelt. For oss som får kjenne på sammenslåingen når vi lever, så har det kanskje ikke så mye å si. Men for de kommenede generasjonene, blir det noe annet. Identiteten dems vil være noe helt annet enn det jeg og mange andre Finnmarkinger kjenner på idag. Hvis sammenslåingen blir en realitet, kommer Finnmarkinger til slutt til å bli borte og identiteten blir noe annet enn Finnmarking.

Så jo, identitet betyr noe i denne kampen.

2. »Vi vet best hva som er best for deg»
Jeg har sett meg lei av at folk(les: regjering og søringer) som bare skal mene hva som er best for meg, uten at de spør meg. De bor ikke her, noen har ikke vært her en gang og ikke hører de på oss om hva vi vil med fremtiden vår. Men fremdeles vet de hva som er best for oss? De har ikke formelt spurt oss om hva vi vil, men vi har sagt det tydelig uansett: Vi vil ikke slå oss sammen med Troms! Ikke hører de på oss og ikke gjør de hva folket ønsker.

Jeg blir forbanna når folk tar det for gitt at de vet hva jeg vil uten at de hører på meg. Å være en politiker og ikke lytte til folk, blir helt feil. Jeg klarer helt oppriktig ikke å forstå hvorfor man går i mot lokalsamfunn ved å bestemme fremtiden, når lokalsamfunnet ikke vil det selv. Vi har en regjering som verken lytter eller bryr seg om befolkningen i Finnmark.

3. Se de nye mulighetene!
Jeg har til nå ikke forstått eller skjønt hva de »nye mulighetene» med denne reformen er. Hvor ligger innholdet? En mer tom, unødvendig og lite gjennomtenkt reform skal vi se lenge etter. Hvordan skal vi klare å løse de kommende utfordringene? Hvordan skal vi få utvikling til distriktene? Blir politikken nærmere folk? Tjaaa.

4. Hvordan skal dette ende?
Fra starten i denne saken spurte jeg meg selv,»har det noe å si, hvis regjeringa uansett bare kan overstyre alt Finnmark vil og mener?» Svaret er så klart, ja det har alltid noe å si. Men hvordan makta rår og fremstilles på er en annen sak. Dagens regjering viser ikke særlig hensyn til hvordan politikk folket i Finnmark vil ha i fremtiden. Finnmarkingene vil ha Finnmark! Hva er det de ikke forstår med det? At Frp, Høyre, Krf og Venstre ikke tar de signalene som har kommet om denne spliden er helt utrolig. Det er tydelig at folk ikke vil ha sammenslåing og det er tydelig at spliden mellom folket blir bare større og større. Med et slikt utgangspunkt blir jeg bare mer og mer bekymret om vi noen gang kommer frem til en god løsning.

5. Bruk stemmen din fornuftig
Selv om vi er uenig, kan vi snakke pent til hverandre.  Jeg vet at Monica Mæland virker sur, at vi er uenige, at hun trår over et helt samfunn av mennesker i Nord. Men vi kan fremdeles snakke pent til og om hverandre. Debatten blir ikke bedre av at hetsen får en plass i den. Nettroll og andre idioter burde ikke få lov til å »vinne» debatten, vær saklig istedet for og tenk gjennom før du publiserer noe.

Æ e finnmarking

En ting er sikkert: Vi er sinte og vi gir oss aldri.

Sigurd

 

Svakhet ved å være femi?

´´Guttastemninga´´ kan ta seg en bolle. Skal vi trenge å måle oss opp etter hvor maskuline vi er? Nei. Blir jeg sett på som en svak mann, hvis jeg viser noe feminitet? Hm.

Jeg har kanskje ikke det reneste forholdet til guttastemingen, heller. Øl, damer og fotball. Fordommene mine er så mange, sikkert fordi jeg aldri har følt at jeg har vært en del av det. Ikke har jeg trengt å være en del av det i de seneste år. Men samtidig begynte jeg min ungdomstid til å nesten kun ha et ønske, å være en del av gutta.

Noe av det værste du kan kalle en 13-årig gutt idag er femi. For denne 13åringen vil jo være som alle andre gutter og i guttegjengen, ikke en femi-dott som henger etter med jentene. For denne 13åringen hadde kanskje ikke mørkest stemme, var kjekkest og kanskje ikke kulest. Men han har følelser og fortjener å kunne være seg selv uten at andre trenger å trenge guttastemningen oppi fjeset hans. Hvor stor del han er av guttene betyr ingen ting. Og hvordan han er som barn, har ingen andre noe med.

SGJ_2775

 

Lærer: Hva er typiske gutteting å gjøre?

Vi møter det hvor enn vi går og kommer ikke bort fra det. Allerede fra barnehagealder blir du møtt med bursdagskort som har et motiv som tilsier om du er gutt eller jente. Rosa eller blått, fotball eller sminke.

Vi møter det i media, tv, reklame, lekebutikker, fra foreldre, på skolen og fra vennene. Det forventes at du skal være innenfor de satte rammene helt til det motsatte er bevist. Vi blir oppdratt til å se på det heterofile som normalt inntil vi kommer ut av det skumle skapet. Vi tenker ofte ikke på disse forventningene, Hetronormen er satt lenge før vi vet hva det er.

Hvis en jente i vennegjengen din forteller til deg at hun har fått seg kjæreste, hva svarer du? Kjønnsnormene gjør så at du nesten på autokommando fortsetter med å spørre ‘’hvem er denne heldige gutten?’’. Vi tenker automatisk at det skal være en gutt, inntil det motsatte er bevist, kun fordi vi ikke kommer unna kjønnsnormene. Hvis vi alle hadde reagert med at det ikke skal finnes noen ‘’skap’’ å komme ut av hadde ikke noen trengt å føle seg annerledes. Vi hadde alle vært mennesker sammen, med hverandre. Kjærligheten har ikke et kjønn.

Jeg blir kvalm av det. Fordi det er disse rammene som skaper en forskjell på folk. En forskjell fordi du går ut av de heterofile-rammene som bare er der. Jeg, sammen med alle andre, er et offer for disse normene og hater det.

Heldigvis er normer alltid under forandring. Det har skjedd ting siden 1900-tallet og det på en positiv måte. Men forandringen skjer ikke hvis vi ikke bevisst prøver å gjøre en endring på hvordan vi er, hva vi sier og hvordan vi responderer på andres handlinger. Kjønnsnormene og steriotypiene går inn underbevisten vår og setter grenser på hvordan vi skal respondere på ulike situasjoner. Det er så mye som baseres på om du er gutt eller jente, alt fra produkter til sosiale sammenhenger. Til og med skoler den dag idag deler opp seksualundervisning sin basert på kjønn. Jeg tror ikke vi tenker nok på hvor mye vi blir påvirket av disse grensene og hvor kvalmt det egentlig er.

Dagens elever fra 1.-10. Klasse har i fagbøkene sine oppgaver hvor de må peke ut typiske interesser for gutter og jenter. Jeg spør, hvem er det som egentlig bestemmer det? At vi gir ut bøker til unge lovende elever med innhold som bare forsterker kjønnsnormer og forskjellene er helt uvirkelig for meg som har brukt så mye tid og energi på å tørre å være meg selv. Barna våre fortjener en utvikling for de kan sette sine egne grenser og ikke vokse opp i et system i bås!

2 2 (1)

Her ser dere et eksempel fra en bok for 5-7. klasse, hvis jeg husker rett. Hva er det som sier at dette gjør det greit å lære barna våre? Om du ikke følger ´´mengden´´ blir du bare mer utenfor av å lese dette. Å ha stoff i fagbøkene som bygger på stereotyper er ikke greit.

Jeg ble møtt med dette samfunnet og alle disse grensene ble for meg noe som var utrolig merkelig. Jeg måtte komme ut av skapet, jeg gikk gjennom fasen hvor jeg følte meg annerledes og jeg var den som var et typisk ‘’offer’’ for grensene som kjønnsnormene setter.

Jeg tror vi alle har en liten følelse inne i oss som sier at de ikke ønsker disse normene rundt oss. Men om vi ønsker en utvikling mot det mer åpne samfunnet og mindre forskjell mellom oss mennesker, må vi bevisst kunne ta valg som ikke er loddrett innenfor disse normene. Vær tøff og ikke bry deg om hva masseprodusentene sier om produktene. Ting har ikke kjønn, det er nettopp det som er det fine med det! Hvis vi klarer det, er vi på god vei.

Tenk hvor befriende det hadde vært om vi ikke hadde trengt å forholde oss til disse grensene. Hvor enkelt samfunnet hadde vært bygd opp. Om vi ikke hadde trengt å handle klær etter hvilket kjønn vi har eller at vi ikke hadde trengt å bli ‘’annerledes’’ om vi bryter med disse normene.

Vi trenger sårt å bli minnet på dette, og det ofte! Vi må huske å følge våre egne veier og ikke de rammene som samfunnet setter for deg. Kle deg som du vil, vær deg selv og ikke det andre vil at du skal være. Og sist men ikke minst, vær trygg på deg selv.

32321816_2035677806692519_5739689922374139904_n

Let’s talk about sex – Kommer i mai!

Jeg har et sterkt engasjement om å få et åpnere samfunn. Bort med kjønnsnormer, fordommer, det skumle skapet og inn i et varmere samfunn. I regi av dette blir jeg å lage en liten videoblogg-serie om sex, mer konkret om blant annet seksualundervisning, fordommer og kjønnsnormer. Jeg blir å ta frem spørsmål som mange unge lurer på, ha velvalgte gjester med, noen stunts fra bymiljøet, sexleketøy og mye annen moro. Jeg er ikke noe ekspert på seksuelle spørsmål, men jeg er nyskjerrig. Og jeg vil at dere skal være med på å finne svarene. Så jeg lurer på om du har noe du lurer på? Send deg gjerne til meg, anonymt eller ikke, så kan vi finne svaret på det sammen. Kan ikke love at vi finner svaret, men vi kan prøve.

HVA LURER DU PÅ_

Hva lurer du på?

Mine klær har ikke et kjønn

Jeg kjøper flere ganger klær på den såkalte ‘dame’avdelingen. Det er utrolig mange fine plagg som passer meg der, men ikke er lagd for meg kun fordi jeg ikke er dame. At det kalles en dameavdeling er ikke noe hinder for meg, men de ansatte i butikken liker godt å påpeke at ‘Du vet at du er i dameavdelingen nå?’. Så klart vet jeg det, jeg er ikke dum. Jeg har øyne og jeg ser godt reklamen som henger rundt meg. Når jeg svarer tydelig tilbake at ‘Ja, jeg vet det. Var det noe mer du lurte på?’, får jeg som oftest bare dømmende blikk og de går tilbake til kassa uten å si noe mer. Hvem er de som kommer å dømmer meg for hvilke klær jeg har lyst å kjøpe? Og jeg legger vekt på ordet, lyst å kjøpe. Har de ikke nok selger-instinkt inni seg til at de heller har lyst å tjene på produktene i butikken sin?

For meg har ikke klærne jeg går i et kjønn. For meg er det kun klær. Det vil jeg heller ikke at de skal ha. Men ettersom samfunnet vårt er oversvømt av kjønns normer har jeg vel egentlig ikke noe valg. Klesbutikkene kryr av den type reklame på hva som er produsert til kvinner og menn. Og hvis du vil kjøpe noe annet enn det som er på ‘din’ avdeling blir jeg møtt med dømmende blikk. Ikke bare fra ansatte, men også andre kunder. Over alt blir vi presset på oss kjønns normer om vi vil eller ikke. Vi kommer rett og slett ikke unna det! Allerede i barnebursdagene får du bursdagkort med motiv avhengig om du er gutt eller jente. Det er kvalmende å tenke på hvor mye stereotyper det er i verden og hvor ofte du møter på dem.

Det er en usunn fremgang vi ser. Vi trenger ikke å måtte kunne definere oss såpass mye som vi gjør til kjønn. Vi må heller tørre å gå utafor normene som er skapt i samfunnet. En nøytral svart genser som jeg har kjøpt på dameavdelingen skal jeg få kunne kjøpe uten at jeg blir møtt med kritikk fra ansatte i klesbutikkene, om jeg har lyst til det. Om vi får en stor kleskjede som kun har unisex-avdelinger, så tror jeg faktisk de får et mye større og tryggere kundegrunnlag enn noen gang. Eller best av alt, ikke setter slike ord foran avdelingene. Tenk hvor befriende det hadde vært om det kun var avdelinger som ‘sommer, vinter etc’?

Dette er også en påminnelse til alle om at vi må huske å følge våre egne veier og ikke de rammene som samfunnet setter for deg. Kle deg som du vil, vær deg selv og ikke det andre vil at du skal være. Og sist men ikke minst, vær trygg på deg selv.

Processed with VSCO with 4 preset
Processed with VSCO with 4 preset

 

Hvis ikke treningen er gøy, gjør du noe feil!

Trening har blitt for meg noe som jeg ser frem til i hverdagen. Jeg er ikke den mest veltrente eller flinkeste på teknikk, men jeg er fornøyd med innsatsen min. Hvis ikke treningen er artig, da gjør du noe feil. Gjennom de siste årene har treningen vært viktig for meg. Ikke bare fordi det er viktig for helsa, men fordi det er et fristed hvor jeg glemmer alt annet tøv som foregår i hverdagslivet. Jeg tenker ikke på den harde dagen på jobben, eksamensnerver eller de tingene jeg gruer meg til. Jeg får utfordret meg selv og presset meg til å nå nye mål hver dag. Og det er en av de tingene jeg ser frem til, å nå et nytt mål.

Samtidig tror jeg de fleste tenker at trening ofte blir så komplisert og tar lang tid. Det trenger ikke å være vanskelig, litt trening er bedre enn ingenting. Om du planlegger godt trenger det i alle fall ikke å ta lang tid. Hvis du ikke kommer deg på et treningssenter, får du fremdeles godt utbytte av trening hjemme eller en gåtur. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er superflink til å få nytte av dagene mine alltid, men en ting er jeg flink til. Å det er å gjøre treningen min gøy. Hvis jeg ikke hadde sett frem til å trene, så hadde jeg selvfølgelig ikke orket.

Screenshot Processed with VSCO with kk1 preset
Screenshot Processed with VSCO with kk1 preset

Det er forøvrig mange andre ting jeg irriterer meg over i den store trenings verden. Men det skal jeg vente litt med å fortelle. Først spre litt trenings glede!

Er det greit å være lei politikken?

Ofte blir jeg lei av å prøve å følge med i politikken. Ikke fordi jeg synes det er kjedelig, men fordi jeg føler at tiden ikke strekker til, at det er mye dritt slenging og at det ofte føles vanskelig å si noe når du vet mange er uenig. Jeg er ikke stolt av det, fordi jeg vil engasjere meg i samfunnsdebatten. Men det ender ofte opp med opp i at jeg ikke orker fordi jeg vet at jeg blir lei av å følge med.

Jeg er ikke den som alltid har tid til å følge med på nyhetene hver dag, eller den som er totalt oppdatert på en hver aktuell sak. Jeg er student, jobber fulltid og har nok å henge fingrene mine i hverdagen min. Hvordan i alle dager skal jeg kunne klare å følge med på all politikken samtidig? Også når jeg vet at jeg blir lei av å lese all dritten som kommer mot politikere i tillegg. Jeg beundrer alle ungdomspolitikere som klarer å få denne kabalen til å gå opp i opp. Jeg klarer det ofte ikke selv siden jeg mister motivasjonen. Men jeg tror likevel mange kvier seg til »gidde» å si noe, nettopp fordi jeg vet hvor mye tid det kan ta. I tillegg hvis du har meninger som flertallet er i mot, sier det seg selv at du kommer til å få en oppmerksomhets-bølge over deg etter du har stått offentlig i debatten.

2

Samfunnsdebatten skal være åpen for alle.